Mange er i tvil om de bør ha kredittkort eller søke om forbrukslån når de trenger ekstra penger. Begge har sine fordeler og ulemper, og bør brukes til det de er ment til. Det finnes også et alternativ som er en slags mellomting, nemlig brukskreditter. Setter man seg inn i forskjellene, er man bedre skodd til å unngå unødvendige fordyrelser.
Kredittkort er ment som betalingsmiddel
Generelt sett bør ikke et kredittkort brukes til å betale regninger eller skaffe seg kontanter. Gjør man det, blir forbruket unødvendig dyrt. Det som regnes som kontantuttak (inkluderer betaling av regninger og betaling på Posten) beregnes det renter av fra transaksjonsdatoen. Derimot er kredittkortene svært kjekke å ha til de fleste andre typer betalinger. Når du kjøper en vare eller tjeneste får du nemlig mellom 45 og 52 dagers rentefritak på kreditten du bruker (lengden avhenger av korttypen). Det er det samme som å få et gratis lån, så fremt du betaler regningen før rentefritaket er omme. Man står fritt til å utsette innbetalingen av selve kreditten etter denne perioden, men det lønner seg altså ikke fordi rentene da løper. Som regel kreves det at man minimum betaler påløpte renter samt innbetalingsgebyr hver måned.
Kredittkort gir bedre forbrukersikkerhet
Betalinger med kredittkort er gir også fordeler rent sikkerhetsmessig. Blir du lurt, eller får en eller annen feil på varene du kjøper, vil du i de fleste tilfeller få pengene tilbake ved en klage. Kredittkortselskapene er svært behjelpelige med alle typer problemer som (sjelden) oppstår. Det er i deres egen interesse at alle transaksjoner går riktig for seg. Ved fusk eller dårlig service, vil kortselskapet ha et ris bak speilet som du som kunde ikke har dersom du betaler kontant eller med debetkort. Dersom kortselskapet trekker tilbake muligheten for salgsstedet til å bruke deres betalingsløsning, vil salgsstedet tape store penger på sikt.
Unike rabatter med kredittkort
Et annet viktig poeng for mange når de betaler med kredittkort, er at de oppnår unike rabatter de ikke ville fått ellers. De fleste kortene i dag har et eller annet fordelsprogram tilknyttet. Noen er fokusert på bestemte produkter, for eksempel det man kaller bensinkort (bensinrabatt). Andre gir lukrative fordeler forbundet med reise, opplevelser, shopping og så videre. Du finner også gode kredittkort som gir rabatter innen de aller fleste kategorier, for eksempel Ikano Visa og Privat365 Mastercard. For å utnytte rabattene og gratis tjenester maksimalt, er det mange som eier flere kredittkort, og som bruker de forskjellige kortene ettersom hvor mye rabatt de oppnår. Blant gratis tjenester er reiseforsikring og avbestillingsforsikring de mest ettertraktede.
Penger tilbake for enkelte kjøp
Det finnes også flere kredittkort som gir tilbake et visst beløp per transaksjon. Dette kalles for CashBack hos de fleste kortselskap, men navnet kan variere. Summen du får tilbake avhenger av kortet, og som regel er det en øvre grense både månedlig og årlig. Totalt sett blir CashBack relativt lite penger, men sammen med unike rabatter vil beløpene utgjøre en del.
Forbrukslån bedre til investeringer
Forbrukslån egner seg bedre når du trenger en viss sum penger til et eller annet, spesielt, om vi snakker om summer du ikke kan betale tilbake innen det som tilsvarer den rentefrie perioden på kredittkortene. Årsaken er at de fleste lån har langt lavere renter enn kredittkortene, og dermed blir totalutgiftene også lavere. I det store og hele er det uklokt å bruke kredittkort som en lånemulighet på grunn av kostnadene. Kortene er først og fremst kjekke betalingsmidler med mange fordeler, mens et forbrukslån som regel brukes til en eller annen investering av verdi for låntakeren.
Hva er kreditt- og lånegrensene?
Summene vi snakker om er også annerledes for forbrukslån og kredittkort. Et kort har som regel en grense fra 40 000 kroner og opp til 150 000 kroner, mens forbrukslån kan skaffes helt opp til en halv million uten at man må stille med sikkerhet. Kreditten i et kort er løpende, det vil si at når du har betalt tilbake det du brukte, har du den samme kredittgrensen på nytt. Med lån er det naturligvis annerledes. Du får utbetalt hele summen på en gang, og betaler ned med månedlige avdrag inntil lånet er innfridd. Da opphører også avtaleforholdet med banken du lånte av.
Hva er kravene?
For å få et kredittkort kreves det at du har fast inntekt og god betalingshistorikk. Alderskravene varierer, men det finnes flere kort som har 18 år som laveste grense. Kredittgrensene som oppgis er veiledende, og vil bli justert i de fleste tilfeller i forhold til betalingsevnen. For eksempel kan det oppgis at grensen er på inntil 100 000 kroner, men en ung student med begrenset inntekt vil da sannsynligvis få innvilget en lavere kredittgrense enn dette.
Forbrukslån er om mulig enda enklere å skaffe seg enn kredittkort, og du trenger ikke stille med sikkerhet av noe slag. Dette avhenger av størrelsen på lånet, og hvilke krav banken stiller. For noen banker er det nok at du er 18 år og har en eller annen fast inntekt, mens de strengeste krever at du er 25 år og tjener rundt 250 000 kroner i året. Du finner forbrukslån uten sikkerhet helt opp til 500 000 kroner, men her vil betalingsevnen avgjøre hvor stort lån du kan få innvilget.
Hva kan skaffes raskest?
Tiden det tar å skaffe et forbrukslån er betydelig kortere enn kredittkort, selv om også kortene går relativt raskt. Et lån kan i beste fall være på plass på kontoen samme dag du søker, og det tar sjelden lengre enn 3 dager totalt. Når du søker om kredittkort, får du ofte svar samme dagen om søknaden innvilges eller ei, men så skal kortet produseres og sendes til deg i posten. Det vanlige er at det går totalt fra 1 til 2 uker før du har kortet hjemme hos deg. I begge tilfeller lønner det seg å ha BankID til å signere med, samt ha klart påkrevd dokumentasjon av inntekt (lønnsslipp og selvangivelse) dersom det haster.
Brukskreditt er en mellomting
For enkelte er det en bedre løsning å skaffe seg en mellomting mellom forbrukslån og kredittkort, nemlig såkalte brukskreditter. Disse er ganske like forbrukslån, men har ingen spesifikk nedbetalingsplan. Du kan for eksempel ha en kreditt på inntil 400 000 kroner hos Komplett Bank, og vil ikke måtte betale renter for den delen du ikke benytter deg av. Slike kreditter foretrekkes også av mange som er usikre på hva en investering vil koste totalt, eller av personer som ønsker å alltid ha pengene klare dersom de skulle trenge ekstra midler. Du får ikke fordelene (rabatter) som du gjør med kredittkortene, men til gjengjeld har du samme fleksibiliteten i tilgangen til penger.